Friday, April 23, 2010

Eg dyppar penselen i spannet
Let dråper dryppa

Medan mjuke hår
Stryk veggen grøn

Eg tek eit steg bakover
Søkk
Sorgtung
Saman

Og spør deg med flassande røyst:
- Korleis kunne du grunna med svart?

4 Comments:

Anonymous Hedda said...

hm, man kan nesten føle malingen gli tjukt nedover veggen :-)

minner meg litt om Olav H. Hauge! tenkte på "Skuleplassen" av ham da jeg først leste ditt, tror det er pga. det grønne :p fargen henger virkelig igjen på netthinnen...

1:05 PM  
Blogger Fru K said...

"rundt veggane far/etter einstødingar/der stod han og ho" : så fint "skuleplassen" er, takk for at du gjorde meg merksam på diktets eksistens!

og takk for kommentaren. det fekk meg til sjå diktet ein gong til, noko som resulterte i at eg sletta to vers. ("og blir ein betraktar/kollisjon i synsnerva") vart det ikkje litt betre no?

har jo veldig lyst til å få lesa noko av det du skriv då...

1:06 PM  
Anonymous Hedda said...

nå som du sier det, blir den indre sammenhengen kanskje enda sterkere uten de linjene ja. liker det :)

interessant nok ble det klarere for meg hva du mente med de to linjene etter du tok dem vekk... men tror noe av det samme kommer i gjennom i "søkk/så/sorgtung/saman" - man spør seg hvorfor, og 'forberedes' dermed på den litt overraskende siste strofen. vet ikke om du mente det sånn, men :) linjen du tok vekk 'konkurrerte' kanskje litt med de fire der om oppmerksomhet...

4:28 PM  
Anonymous Hedda said...

mine egne ting spriker veldig, synes jeg, men kan sende deg et par en dag om du vil. men advarer, de har en tendens til å bli like skravlete som kommentarene mine... ;-)

4:35 PM  

Post a Comment

<< Home