Sunday, April 05, 2009

Her kjem flaumen av
Tome ord
Strøymande or munnane

Dei slamtunge elvane møtast
Midt mellom menneska
Vatnet eksploderer
Og ingenting blir alt

På denne sandgrunn
Byggjer me hus

---

Og me tvingar sjela til tystnad

Stilla hennar er bekken
Som uhøyrleg utholar bakken

2 Comments:

Anonymous Hedda said...

Hei, Kristine! Hedda fra AV her. Ville bare si at jeg digger dette diktet :) liker generelt stilen din, synes du har et språk som er originalt og kraftfullt, men liker spesielt dette!

2:45 PM  
Blogger Fru K said...

Tusen takk! Det var godt med oppmuntring, for eg er inne i ein periode med skrivepessimisme.

11:02 PM  

Post a Comment

<< Home