Tuesday, August 28, 2007

Kven kan seia ingenting

Ligg det eit dikt i fingrane?

Jorda kallar orda mot bakken.

Her kjem dei.

Som fjøra

Landa i ustivna gele

Er sjelene våre ubleika av tid og tenner

Og endå ein kveld klassifiserar eg utsleppet som

Ingenting

Men når det gjeld poesering

Kan ein aldri vera sikker

2 Comments:

Blogger Grete Winther Westrum Løvås said...

Dette var helt nydelig, som fjær i ustivna gele. Likte veldig godt det bildet. Diktet gikk rett inn hos meg. Fra hjerte til hjerte.

2:17 AM  
Blogger Fru K said...

Så fint, Grete! Då er det altså eit poeng med å skriva.

4:38 PM  

Post a Comment

<< Home